AKSJEBASERTE AVLØNNINGSMODELLER 

Hensikten med aksjebasert avlønning er generelt sett å stimulere til verdiskapning over tid. Desto viktigere er det at aksjeprogrammet settes sammen slik at den målsetningen oppnås. I tillegg er det viktig med bevissthet knyttet til hvordan de ansattes eierposisjon i selskapet bør reguleres.

1. Generelt om incentivordninger

Valg av incentivordninger bør vurderes ut fra de ulike konsekvensene ved ordningene (herunder likviditetsbelastning, risiko og skatt), bedriftens stilling, bransje og den enkelte ansatte eller gruppe.

Rammene for en incentivordning bør avklare om ordningen skal gjelde alle eller en gruppe av ansatte, herunder om deltagelse bør forutsette ansettelse en viss tid. Det bør også tas stilling til hvilke kriterier som skal gjelde for utbetaling av bonus, utøvelse av aksjeopsjoner eller for rett til eierskap for øvrig. Ofte ser en her at det velges ordninger ut fra utelukkende økonomiske kriterier, uten at dette nødvendigvis alltid er avgjørende for om selskapet når sine definerte mål.

2. Aksjebaserte ordninger - hovedformer

De vanligste hovedformene for aksjebaserte ordninger er at den ansatte får rett til aksjer i selskapet. Dette skjer da enten ved at den ansatte får kjøpe / tegne aksjer, eller ved at det utstedes en rett, men ikke plikt til å tegne aksjer på et fremtidig tidspunkt til en på forhånd bestemt pris (aksjeopsjon). Det er ikke uvanlig at ordningene kombineres med alternative former for lønnsytelser til den ansatte, slik at den ansatte rent faktisk kommer i posisjon til å finansiere et slikt aksjekjøp. Aksjeloven åpner også for at selskapet kan yte finansieringsbistand i forbindelse med ansattes aksjeerverv. Her gjelder det imidlertid viktige begrensninger.

For så vidt gjelder såkalte oppstartsselskaper er det med virkning fra inneværende år gjort endringer i særregler som i større grad åpner for at ansattes fordel – på gitte vilkår – ikke blir beskattet som lønn, men som kapitalinntekt. Jeg vil ikke komme nærmere inn på disse særreglene i det det følgende.


3. Skattemessige konsekvenser, risiko og likviditet

Selve tildelingen av en aksjeopsjon vil ikke utløse skattemessige konsekvenser før den ansatte utøver opsjonen – dvs på det tidspunkt vedkommende rent faktisk erverver aksjer. Tilsvarende vil den ansatte heller ikke ha noen økonomisk risiko før utøvelsen. Fra det tidspunkt den ansatte erverver aksjer vil vedkommende imidlertid normalt ha samme risiko som øvrige aksjonærer. Eventuell rabatt ved aksjeerverv vil bli ansett som lønnsinntekt for den ansatte, og beskattes i samsvar med dette. Tilsvarende vil det også påløpe arbeidsgiveravgift, innberetningsplikt og trekkplikt. Trekkplikten kan i seg selv utløse likviditetsutfordringer for den ansatte idet denne ikke nødvendigvis «kan hente» denne likviditeten fra andre kilder. Idet aksjene inngår i formuesgrunnlaget til den ansatte, vil også dette utløse behov for likviditet til dekning av formuesskatten som påløper.

Dersom selskapet overfører aksjene helt eller delvis vederlagsfritt, vil formuesoverføringen som finner sted være fradragsberettiget som lønnskostnad for selskapet. Aksjeutstedelse gjennom emisjon innebærer ingen kostnad for selskapet og medfører derfor ikke inntektsfradrag for selskapet.

Verdistigning på aksjen (etter den er ervervet av den ansatte), vil ved realisasjon bli beskattet som kapitalinntekt med en gjeldende skattesats på 35,20 % (etter oppjustering for personlig aksjonær). 

4. Valg av modell – hensynet til likviditet

Ved valg av modell er det viktig å ta hensyn til likviditetssituasjonen. Denne vil være svært forskjellig avhengig av om ordningen omfatter børsnoterte aksjer, eller selskap med liten eller ingen mulighet for omsetning. I sistnevnte tilfelle bør det etableres ordninger som medfører at den ansatte likevel kan oppnå likviditet i aksjen, slik at de skattemessige forpliktelsene kan håndteres. I motsatt fall vil en risikere at insentivet for den ansatte helt eller delvis bortfaller og i stedet får et negativt fortegn. Ved etablering av incentivordninger i ikke-børsnoterte selskaper – der verdiene allerede er relativt høye - vil ofte eventuelle exit-strategier ha betydning med hensyn til valg av modell.

5. Aksjekjøps- og opsjonsavtale

I aksjekjøps- og opsjonsavtalen bør det for det første inntas reguleringer som angir

omfanget av ordningen, det vil si hvor mange aksjer / tegningsretter den ansatte skal motta. Videre må vederlaget angis. For aksjeopsjoner bør det også fremgå hvorvidt det skal betales noe for selve opsjonen.

Avtalen bør også regulere hvorvidt aksjene skal overføres fra eksisterende aksjonærer, fra selskapets beholdning av egne aksjer eller ved emisjon. Videre bør det inntas reguleringer som sikrer at selskapet har tilstrekkelig fullmakt fra generalforsamlingen for å møte de fremtidige forpliktelser som følger av en opsjonsavtale. Dersom selskapet skal finansiere aksjekjøpet, må også dette reguleres. Det bør også inntas eventuelle forutsetninger for tilbudet om å erverve aksjer. Typiske reguleringer i opsjonsavtaler vil være at opsjonen ikke kan overdras, og at den faller bort dersom den ansatte slutter før opsjonen innløses.

6. Aksjonæravtale

Aksjonæravtale i forbindelse med incentivordninger bør for det første inneholde bestemmelser om forkjøpsrett, samt såkalt medsalgsrett og –plikt.

For å opprettholde incentivelementet, kan det være aktuelt å avtale restriksjoner med hensyn til den ansettes omsetnings- og disposisjonsrett over aksjene og at selskapet og/eller hovedaksjonær har en rett, men ikke plikt, til å erverve aksjer fra ansatte som slutter i bedriften.

Ofte er det riktig at ansattes rettigheter og plikter også ellers er annerledes enn for passive eiere. For eksempel kan det oppstilles vilkår om ansatte har strengere vilkår enn passive eiere med hensyn til konkurransebegrensninger («karenstid»). Restriksjoner som dette kan påvirke fastsettelsen av eventuell skattepliktig fordel ved aksjeervervet. På den annen side må en også være oppmerksom på at for omfattende restriksjoner, kan medføre risiko for at den ansattes aksjeinvestering anses som illusorisk, og at skattemyndighetene dermed vil hevde at senere aksjegevinst skal skattlegges som lønn. 




Design uten navn _12_.png
Ingvild Vartdal er Advokat og grunnlegger av ADVISO Advokatfirma

www.adviso.no